Lukkx

Hva er reglene for arv og skifte?

Alle eiendeler og eventuell gjeld den døde etterlater seg, kalles et bo (dødsbo).
Fordelingen av dødsboet mellom arvingene kalles skifte. Reglene for arveoppgjør er fastlagt
i arveloven, og administreres av den stedlige domstolen (skifteretten).
Nærmere informasjonom arvereglene, samt nødvendige skjemaer, får man i skifteretten
eller på lensmannskontoret. Oppdatert informasjon og skjemaer for skifte kan også med
fordel hentes fra www.domstol.no
Skifte av dødsbo skal normalt gjennomføres innen 60 dager etter dødsfallet.

Gjenlevende ektefelle, partner og i noen tilfeller samboer, kan la være å skifte, og i stedet
beholde dødsboet som uskiftet. Begjæring om uskiftet bo skal fremsettes for skifteretten
på fastlagt skjema innen 60 dager etter dødsfallet.

Hovedregelen i Norge er at dødsbo skiftes privat, det vil si at arvingene selv forestår skiftet
seg i mellom. Dersom det oppleves hensiktsmessig, for eksempel fordi dødboet er
komplisert eller uoversiktlig, kan arvingene gjerne søke råd hos en advokat eller juridisk
rådgiver.
Dersom arvingene ikke blir enige, eller andre forhold kompliserer skiftet, bør skifteretten omgående
konsulteres angående disse forholdene, og i alle tilfeller innenfor 60-dagersfristen.

Er det vanskelig å gjennomføre skiftet privat, kan enhver av arvingene begjære et offentlig
skifte. Det vil si at Tingretten overtar ansvaret for skifte av dødsboet, som regel ved at
Tingretten oppevner en bostyrer som sørger for registrering og fordeling av dødsboet.
Når bobehandlingen er avsluttet, oversender bostyreren saken til Tingretten som foretar
slutning av boet og fordeling til arvingene. Offentlig skifte er gebyrbelagt.
Nyttige Internett-lenker for arv, skifte og økonomi ved dødsfall:
www.lovdata.nowww.domstol.no
www.nav.nowww.fylkesmannen.no