Gravplass og retten til en grav i Norge

Visste du at i Norge har den som ved dødsfallet hadde bopel i en spesifikk kommune også rett på gravplass der? Dette er en såkalt fri grav, det vil si at du ikke betaler festeavgift for denne i fredningstiden på 20 år.

Bopel utenfor kommunen

Det kan gis tillatelse fra kommunen til at personer uten bopel der kan gis gravplass. Da kan det kreves dekning av kostnadene ved gravferd og avgift, som ved feste av grav. Ved bruk av en eksisterende grav er det ikke krav om fast bopel i kommunen, kun at det er ledig plass i graven samt at den som er fester, eller ansvarlig for graven, samtykker.

Kistegrav og urnegrav

Det skilles mellom graver for kister og urner. En urne kan settes ned i en kistegrav, men en kiste kan ikke sette i en urnegrav. Ved en urnegrav kan det settes ned mellom 4 til 8 urner på samme grav, ved det som er et familiegravsted. Ved ønske kan også urnen settes ned på en anonym minnelund for urner, det samme gjelder kister. Dersom man allerede har et gravsted man ønsker å benytte, må gravferdskontoret kontaktes for å bekrefte at det kan benyttes.

Festegrav – en leid grav

Dersom du ønsker en annen grav enn den som tildeles av din kommune, kan du leie en grav. Dette gjelder også dersom du ønsker å opprettholde graven lenger enn de frie 20 årene. Dette er det som kalles en festegrav. Forvalteren av kommunens gravplasser er Kirkens fellesråd, og her kan man også få tillatelse til gravplass i en annen kommune enn avdøde sin faste bopel. Det er en rekke grunner til at det er ønskelig med en gravplass i en annen kommune enn der avdøde er folkeregistrert – Fonus begravelsesbyrå hjelper deg med informasjon om gjeldene regler og søknadsprosessen.

Har du spørsmål omkring gravplass i Norge? Kontakt oss gjerne. Vi er ditt lokale begravelsesbyrå (Bærum, Oslo og omegn)!