Dødens praktiske, men brutale realitet
Nylig fikk vi møte dødens praktiske, men brutale realiteter da Kirsten Natvig åpenhjertig delte om marerittet hun endte opp med å stå i når hennes mann døde brått. Brev med betalingskrav hopet seg opp med det som oppleves som truende formuleringer, heller enn hjelp og bistand fra bank, skattemyndigheter eller strømselskap. Hjelp en som står i sorg og sjokk hadde trengt når alle praktiske og økonomiske forpliktelser må løses. Slikt er krevende nok om man ikke er i sorg, døden kan fort gjøre det uoverkommelig.
Ikke uvanlig
Som leder for et begravelsesbyrå vet jeg dessverre at Kristen Natvigs erfaringer ikke er unike. Midt i sorgen skal man ta stilling til både verdivalg og et personlig farvel, samtidig som man må håndtere alt det praktiske rundt et dødsfall. Når vi i Fonus begravelsesbyrå snakker med etterlatte, så handler den første tiden etter dødsfallet om hvordan den avdøde ønsket å bli minnet og stedt til hvile. Arv og økonomi og hva man nettopp skal gjøre med alt det praktiske bistår vi også med.
Personlig støtte, veiledning, lydhør og fleksibel
I en undersøkelse vi nettopp gjorde omkring begravelser Norge, oppga respondentene at en viktig drivkraft for å velge et begravelsesbyrå i tillegg til personlig støtte var hjelp til å ordne alt det praktiske. I gjennomsnitt er nordmenn ansvarlig for en gravferd 1.6 ganger i livet. Å ordne noens begravelse er heldigvis noe de fleste av oss har liten erfaring med, men som likevel er svært viktig for oss å gjøre riktig.
Veien til et farvel
Det viktigste vi som begravelsesbyrå kan hjelpe mennesker med, er derfor veien til et farvel. Det å kunne ta farvel gjennom personlig støtte, veiledning, være lydhør og fleksibel er det man ønsker mest. Her vil jeg påstå at selskapene Natvig nevner har noe å lære av oss som håndterer etterlatte daglig. Det er ikke slik at etterlatte ikke ønsker å rydde i boet, ordne praktiske ting og sørge for at betalingsforpliktelser blir håndtert. Det er bare mange som ikke makter å tråle seg gjennom den jungelen av hindringer som dagens digitale samfunn har skapt, når livet nettopp har falt i grus. Det må vi som samfunn forstå og tilrettelegge for. Etterlatte trenger hjelp til å prioritere trivielle – men avgjørende – oppgaver som juridiske floker, bankfullmakter, bredbånd og abonnement.
Prosedyrene må være på plass
Døden er ikke et nytt fenomen, men utfordringene den bringer med seg endrer seg i takt med samfunnet. Digitaliseringen har ført med seg en usynlig mur av hindringer. Og selv om det er lurt å forberede seg, kan det ikke være sånn at vi skal bruke livet til å forberede oss på alt det praktiske døden innebærer. Det er for trist, og det skulle ikke være nødvendig. Det som imidlertid er helt nødvendig er at alle offentlige instanser og private selskaper som har kunder, må ha prosedyrene på plass og retningslinjene klare for hvordan de skal hjelpe etterlatte når «kunden» dør. Det er uakseptabelt å legge sten til byrden for en som forsøker å ordne opp etter sin kjære. Jeg håper at Kirsten Natvigs sterke historie har gjort inntrykk på de som har oss som kunder i livet, slik at kundeservice ikke avgår med døden samtidig med «kunden».
Terje Eid-Hviding
Administrerende direktør
FONUS Begravelsesbyrå
