Før jeg havnet i begravelsesbransjen og ingen dag ble lik, jobbet jeg med mennesker og organisasjonsutvikling i store «viktige» konsern som SAS, Utenriksdepartementet, FN og Telenor.
Jeg rekrutterte, vurderte, forkastet, utviklet, korrigerte, tilbakemeldte, premierte, avlønnet og avviklet mennesker. Veldig ofte hadde jeg makt. Formell makt. Makt i form av rollen min. Rollen som HR sjef. «sjef over menneskelige ressurser». Som om det i det hele tatt går an å være sjef over andre mennesker. Med mindre man er Gud eller dommer er, det få som er sjef over andre. Men vi, også jeg, oppførte oss som om vi hadde det. Og ansatte opplevde at vi hadde «bukten og begge endene» og det stemmer nok, vi hadde makt og jeg har makt nå også. Men når jeg tenker tilbake synes jeg at flere skulle #si det. Skulle talt meg – og andre ledere – midt imot! Sagt hva de mente, tenkte og følte! I arbeidslivet er vi så redd for å si det. Enten det er bra eller dårlig. Og ikke minst nøler vi med å si det til folk med makt. Men mitt tips er likevel: Si det! Du vinner respekt, du er tydelig, du sier fra, det gjør deg godt og lederne har godt av å høre deg si det. «Lett for deg å si», tenker du kanskje. «Ja, det stemmer, men det gjør det ikke mindre viktig av den grunn».
Når jeg tenker etter, skal ikke jeg vente til min egen begravelse eller farvel med å si det.
Tror jeg tar en telefon til min sjef akkurat nå og sier det jeg mener…. #sidet
Terje Eid-Hviding
Administrende direktør
FONUS Begravelsesbyrå
