Forberedelser til seremonidagen

Enten den er stor og innholdsrik eller liten og personlig, er gravferden en høytidelig minnestund og et siste farvel med avdøde.

Gjennom planleggingsmøtet har vi sammen gitt form til en personlig tilpasset seremoni. Stedet for seremonien, dens innhold, valg av kiste og blomster, samt utforming av seremoniprogram er elementer som er med på å gi seremonien et personlig preg. De fleste seremoniformer innebærer også en personlig minnetale som må forberedes. Når de praktiske tingene er arrangert overtar seremonilederen ansvaret for å planlegge resten av seremonien.

Møtet med seremonilederen vil variere noe mellom de ulike seremoniformene. En prest, eller seremonileder fra andre trossamfunn, kommer ofte på det man kaller en «sørgesamtale», mens en borgerlig eller privat seremonileder gjennomfører et planleggingsmøte. Det de aller fleste seremoniformene har til felles er at de skal si noe om den avdøde. Det kan derfor være fint å forberede seg til dette møtet – uansett hva slags seremoniform man har valgt. Den beste måten å gjøre det på kan være å finne frem gode minner om den avdøde sammen i forkant. Jo mer dere kan fortelle, jo mer personlig preg vil seremonien få.

Dersom avdøde har etterlatt seg ønsker om hvordan gravferden skal gjennomføres er det viktig at disse kommer frem i løpet av planleggingsprosessen. Fonus har en egen digital tjenste som heter Mitt farvel hvor man kan skrive ned ønsker og planlegge egen begravelse. Skriftlige ønsker fra avdøde kan være en god støtte når man skal planlegge en gravferd, men det er til sist dere som skal sitte igjen med minner fra begravelsen. Derfor er det viktig at dere velger det som er riktig for dere, både her og nå, og når dere tenker tilbake på denne stunden senere.

Det er ingen grunn til å ikke ta med barn i begravelser, spesielt ikke hvis det er nære slektninger. Det er viktig å snakke med barn om døden. Det kan være godt både for voksne og barn. Barn har ofte et mer avslappet forhold til døden, men man bør ofte forklare dem forskjellen på å være «borte litt» og «borte for alltid». Det er også fint å snakke med barna om hva som kommer til å skje i seremonien. På den måten unngår man at det virker skremmende og fremmed å være på et nytt og rart sted, mens mamma eller pappa kanskje gråter.

Når tiden kommer for å ta farvel, kan det være godt å ha venner og kjente som støtter opp, utveksler gode minner og er med på å hedre avdødes minne. Det er viktig å ta seg tid til å være sørgende på en dag som dette. Det kan ofte være vanskelig å ta inn over seg hvem som kom i seremonien. Som oftest er man for opptatt med sine egne følelser til å kunne være en god vert selv.

På seremonidagen vil vi fungere som vertskap. Vi tar imot blomster og kontrollerer de som er bestilt gjennom oss. Vi pynter seremonilokalet med lys og setter frem blomstene som har kommet. Vi organiserer musikere, seremonileder og andre bidragsytere. Når dørene åpnes kan vi dele ut program for dere og vise de fremmøtte til plassene.

De nærmeste etterlatte bør møte omkring 30 minutter før seremonien begynner. Representantene fra byrået vil da være klare til å ta dere imot og vise dere hvor dere skal sitte. Den nærmeste familie sitter som oftest samlet, lengst fremme i lokalet nærmest kisten. Det kan være fint å legge inn litt god tid før seremonien, så man kan komme inn i seremonirommet før de andre gjestene kommer.

Dersom det er små barn som deltar i gravferden, vil det ofte være ekstra fint å være litt tidlig ute. Da kan man ta seg litt tid med barna og la de bli kjent med lokalet før seremonien starter. Barn er nysgjerrige og vil ofte ha mange spørsmål. Det er lettere å kunne gjøre dette i fred og ro. Det er ingenting i veien for at barna kan vente utenfor til seremonien starter hvis de heller vil det.

Dersom kisten skal bæres ut på slutten av seremonien bør det i god tid før seremonien være avklart hvem som skal bære. Det kan også være lurt å avtale hvem av bærerne som skal gå på hvilken side av kisten, samt passe på at de som skal bære setter seg slik at de lett kan komme frem når det er tid for å bære ut kisten. Hvilke blomster som skal følge båren bør også avklares i forkant.

Etter seremonien er det vanlig at den nærmeste familien mottar kondolanser, enten ved graven, eller utenfor seremonirommet når seremonien er over. Dette kan være en påkjenning, men det er også en anledning til å se og møte de som har møtt frem for å være med dere i sorgen.

I tiden etter avskjeden er det ofte godt å ha et sted å gå til for å hedre og minnes den avdøde. Et sted der familie og venner kan komme og ha en stille stund med minnene. Et sted å kunne gå til på merkedager, i høytidene eller en helt alminnelig hverdag.

Gravstedet blir for mange en naturlig plass å oppsøke for å minnes den avdøde. Gravlundene er preget av en ro det kan være vanskelig å finne andre steder. På graven er gravstenen et naturlig samlingspunkt. Den står som minnesmerke over avdøde og generasjonenes gang. Valget av stensort, dekor og ordene som skal stå til minne om den avdøde gir familien muligheter til å gi gravstenen en personlig utforming. Hvis man ikke kan sette opp en gravsten med det samme, finnes det mulighet for midlertidig merking av gravstedet. I enkelte kommuner kan man bestille stell av graven på gravlundskontoret, parkvesenet eller kirkevergekontoret. Vi kan gi veiledning om hva som gjelder i din kommune.

Dersom avdøde ønsket å bli kremert, vil kremasjonen som oftest bli foretatt etter bisettelsen. Etter dette har man som pårørende et halvt år på seg til å få satt ned urnen.

En urnenedsettelse kan være alt fra en stille stund for de aller nærmeste, til en egen seremoni i seg selv. Noen lar urnen vandre fra person til person før den settes ned. Mange tar også med blomster og gravlys som settes på gravstedet når urnen er senket i jorden. Vi i begravelsesbyrået er gjerne behjelpelige, både som vertskap ved en minnestund knyttet til urnenedsettingen, eller bare å bestille blomster til en liten samling.

Dersom dere ikke ønsker assistanse ved urnenedsettingen kan tidspunktet avtales direkte med gravferdsmyndighetene på gravlunden der urnen skal settes ned. I så fall vil en representant fra gravferdsmyndighetene møte dere på et avtalt tidspunkt med urnen, og bistå med å sette den ned i graven.

Dersom dere har valgt å sette urnen ned i en minnelund varierer praksisen for dette fra minnelund til minnelund. Noen steder settes flere urner ned samtidig. Andre steder fungerer dette som en vanlig urnenedsetting.

Naturen er et annet sted man kan finne fred og ro. Noen foretrekker derfor å spre asken i naturen, gjerne i et naturlandskap avdøde kjente godt eller likte å ferdes i. Det er familien som foretar askespredningen og gjennomføringen må i hovedregel finne sted over åpent hav eller i høyfjellet. Stedet for askespredning må godkjennes av statsforvalter, og søknad om askespredning sendes statsforvalteren i fylket der asken ønskes spredt. Vi hjelper deg gjerne med utfylling og innsending av søknaden.