For praktisk hjelp ved et dødsfall, ring oss på
03024
hele døgnet

Skikk og bruk ved begravelse

Det er vanlig etikette ved begravelse at man i respekt for den avdøde, de etterlatte og rammen rundt seremonien opptrer stillferdig både utenfor og inne i seremonilokalet.

Skru mobiltelefonen helt av eller legg den igjen et annet sted under seremonien. På dagen for gravferden vil begravelsesbyrået fungere som vertskap for seremonien. Vi pynter seremonilokalet med lys og setter frem blomstene som har kommet. Vi organiserer musiker, seremoniledere og andre bidragsytere. Når seremonien nærmer seg deler vi ut programhefter og viser de fremmøtte til rette.

Hvor lenge etter dødsfallet holdes begravelsen?

Gravferdsloven sier at en gravferd skal holdes senest ti virkedager etter dødsfallet. De fleste gravferder gjennomføres noe tidligere enn dette – vanligvis omtrent en uke etter dødsfallet. Ved spesielle tilfeller, som for eksempel hvis nære pårørende har problemer med å komme tilbake til landet innen denne fristen, kan man søke om utsettelse og det vil da være Gravferdsetaten som avgjør om en gravferd kan utsettes.

Hvor lenge varer begravelsen?

Gravferdens lengde varierer fra seremoni til seremoni. De aller fleste gravferder varer et sted mellom en halv time og en drøy time. Lengden avhenger av seremoniformen, hvor mange taler som skal holdes og de musikalske innslagene. Gravferder tar også ofte litt lengre tid enn bisettelser, da man skal følge kisten til gravstedet. 

Sitteplasser i kirken

Mange lurer på hvilke side i kirken man skal sitte i en begravelse. Den nærmeste familie sitter som oftest samlet, lengst fremme i lokalet nærmest kisten. De fremste radene på begge sider forbeholdes de nærmeste pårørende. Utover det sitter man der det er plass. Er du usikker på hvor du skal sette deg når du kommer i seremonien, er det bare å spørre en representant fra begravelsesbyrået. 

Begravelse antrekk

Hva har man på seg i begravelse? Til seremonien velger de fleste et formelt antrekk i diskré farger – men ikke nødvendigvis i sort.

Antrekk for menn

Kleskoden for menn er vanligvis mørk eller sort dress. Slipset må ikke alltid være sort, men det skal være mørkt og diskret. Når det gjelder yttertøy unngås normalt lyse frakker og farger. Sort eller mørk frakk er det foretrukne valget.

Antrekk for kvinner

Kvinner går som regel i mørk drakt eller kjole, og sort eller mørkt yttertøy. Samtidig har det blitt stadig mer akseptert med bruk av farger. Korte skjørt og dype utringninger går man imidlertid ikke med i en begravelse. 

Bunad i begravelse

Noen steder møter enkelte opp i bunad. Det er strengt tatt et festantrekk, men kan også være en måte å vise den avdøde en siste ære på.

Hvem går man i begravelse til

Det finnes ingen formelle regler i Norge for hvem man går i begravelsen til. Mange er derfor usikre på om de skal gå i begravelsen til kollegaer, venners foreldre eller naboer. Her må man kjenne etter selv og føle om man ønsker å gå. En grei huskeregel er at man kun får én sjanse til å gå i en begravelse, så det kan være bedre heller å gå i en begravelse for mye enn en for lite. De pårørende vil i de aller fleste tilfeller kun synes det er hyggelig at det kommer flere i seremonien. 

Fremmøte for etterlatte

De nærmeste pårørende møter opp 20 – 40 minutter før seremonistart. Representanter fra begravelsesbyrået vil da være der og ta dere imot. Det anbefales at de nærmeste pårørende beregner såpass god tid i forkant av seremonien, slik at man kommer inn i seremonirommet før andre ankommer. Dersom det er små barn som deltar i gravferden vil det ofte være ekstra fint å være litt tidlig ute. Da kan man ta seg tid med barna og la dem bli kjent med lokalet før seremonien starter. Barn er nysgjerrige og vil ofte ha mange spørsmål. Det er lettere å kunne gjøre dette i fred og ro. Så er det ingenting i veien for at barna kan vente utenfor til seremonien starter hvis de heller vil det.

Øvrige fremmøtte

Det er alminnelig skikk og bruk at øvrige fremmøtte ikke går inn i seremonilokalet før nærmeste familie har funnet sine plasser. Vi anbefaler oppmøte 5 – 15 minutter før seremonien starter.

Begravelsestale

Man skiller ofte mellom minnetale og minneord. Minnetalen er lengre og litt mer formell. Den fokuserer på helheten i avdødes liv. Vanlig vis står seremonilederen eller familien for minnetalen. Minneord er ofte kortere og fokuserer på enkeltdeler av avdødes liv – som ens rolle i arbeidslivet. Dersom noen andre skal si noe i seremonien bør dette først og fremst avklares med de nærmeste pårørende. Hvis du skal si noe i begravelsen er det et par ting man bør huske på. Først og fremst bør gravferdstalen huskes for innholdet, ikke for lengden. Minneord som er lengre enn 3-5 minutter kan fort oppleves som veldig lange for de som lytter. Innholdet i talen bør ofte fokusere på minnet om avdøde – hvem han eller hun var, og hva han eller hun oppnådde i livet.

Blomster og pengegaver ved begravelse

Respekter de ønsker som fremkommer av dødsannonser for hvordan de etterlatte – eller avdøde selv – helst ønsker at blomster, donasjoner eller kondolanser skal være i seremonien.

Blomster

Blomster til seremonien bestilles via byrået, via Minnesiden eller du kan bringe dette med på seremonidagen selv. Skal du sende en blomst holder det å oppgi navnet på avdøde, samt hvor og når seremonien skal finne sted. Dersom noen har med seg kranser eller bårebuketter som skal legges frem i seremonilokalet er det å foretrekke at disse ankommer i god tid før seremonien starter. Dette slik at begravelsesbyråets representanter kan plassere buketten på en egnet måte før seremonien starter. Det er ofte slik at båndene på blomstene som kommer til seremonien blir lest opp, men det er ingen automatikk i at det skjer, så det bør avklares med seremonilederen. Etter seremonien vil de pårørende få kortene som fulgte med blomstene. Som oftest bærer de samme hilsener som på båndet.

Donasjon

Det er ikke uvanlig at det ytres ønske om pengegave istedenfor blomster til begravelser. Ofte er det spesifisert hvilket veldedig formål en helst vil at beløpet skal gå til. Pengegaven knyttes som regel opp til dødsårsaken eller en sak avdøde var engasjert i. Hvis ikke annet er spesifisert kan gaven gis i forkant av seremonien.

Minnesamvær skikk og bruk

For mange er det naturlig å samles etter begravelsen for å møte familie og venner og dele minner om avdøde. Noen inviterer til minnesamvær hjemme, mens andre velger å holde den i et forsamlingslokale. Her er stemningen ofte litt mer personlig og litt mindre formell. De pårørende velger selv om minnesamværet skal annonseres offentlig. 

Takkekort

Å sende et takkekort er en fin mulighet til å takke for deltagelsen, eller blomster og gaver som familien har mottatt i anledning avdødes bortgang. Det er alltid hyggelig å motta en hilsen som viser familiens takknemlighet, og kortets ord og innhold utformes etter familiens ønske.

Hvor begraves man?

Gravplassene i norske kommuner drives ofte av kirkelig fellesråd, men er tilgjengelig for de som er bosatt i kommunen uten kostnad. Gravferdsloven bestemmer at alle har rett til en grav kostnadsfritt.

Det er en vanlig misoppfatning at man må være medlem av Den norske kirke for å få gravplass. Alle gravlunder i Norge er tilgjengelig for alle, uavhengig av tilhørighet til tro- eller livssynsamfunn.

Noen gravlunder har egne felt som oppfyller minoriteters behov – disse er forbeholdt medlemmer av disse minoritetene. Tilhørighet til enkelte gravlunder innad i kommunen varierer fra kommune til kommune.