Spørsmål og svar om gravferd

Den nærmeste pårørende som etter Gravferdsloven har rett til å sørge for gravferden. Det innebærer å bestemme hva som skal skje med den døde innenfor de rammene som lovverket gir. Rekkefølgen for retten til å sørge for gravferden er ikke den samme som arverekkefølgen.

Ektefelle, partner eller samboer ved dødsfallet har første rett til å sørge for gravferden, uavhengig av om vedkommende har arverett.

I de fleste tilfeller samarbeider de etterlatte om de viktigste avgjørelsene. Man kan allikevel ikke ta ansvaret for gravferden i fellesskap, det kan kun være én ansvarlig. Har den døde uttrykt eller skrevet ned sine egne ønsker, vil det være naturlig å ta hensyn til dette i planleggingen. Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Dersom slik erklæring ikke foreligger, har loven bestemmelser om i hvilken rekkefølge avdødes nærmeste etterlatte har rett til å sørge for gravferden. Dersom ikke nære etterlatte blir enige om hvem som skal ta ansvaret, avgjøres dette av kommunen. Kommunens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages.

Gravferdsloven gir etterlatte rett til å sørge for gravferden, men ingen plikt. Kommunen sørger for gravferden, dersom avdøde ikke har etterlatte, eller de etterlatte ikke ønsker å benytte sin rett til å sørge for gravferden.

Begravelse betyr egentlig å begrave avdøde i jorden.

I dagligtale brukes ordet begravelse ofte om en gravferdsseremoni, helt uavhengig av om den er knyttet til kremasjon eller jordbegravelse.

Bisettelse er begrepet som brukes når gravferdshandlingen innebærer at avdøde «blir satt på vent.»

Bisettelse brukes om en gravferdsseremoni der avdøde skal kremeres, fordi kremasjonen faktisk skjer senere og ikke som en del av selve seremonien.

En gravferdsseremoni for begravelse, der kisten med avdøde av ulike årsaker ikke senkes i graven i løpet av seremonien, er per definisjon også en bisettelse. Dette gjelder for eksempel når seremonien gjennomføres et annet sted enn gravplassen, og de fremmøtte til seremonien ikke deltar når kisten faktisk settes i graven.

Frem til 1960-årene, kunne bisettelse også betegne en enkel seremoni som fant sted idet kisten med avdøde ankom kapellet eller kirken der begravelsen skulle skje. Særlig i landdistriktene var dette en utbredt tradisjon i tidsrommet mellom dødsfallet og selve begravelsen. Avdøde også bli bisatt til hjemmet, gjerne på gårder der kisten sto til oppbevaring i huset eller en driftsbygning frem til begravelsesdagen. Derfra ble kisten gjerne fulgt til begravelsesstedet av familie, naboer og venner umiddelbart før begravelsen.

Flere steder i Norge brukes fremdeles begrepet bisettelse om transporten av kisten med avdøde fra dødsstedet til begravelsesstedet, når dette ikke skjer samme dag som selve begravelsen. Ordet kapellføring ble også brukt om slik seremoniell transport av avdøde til begravelsesstedet før begravelsesdagen.

Ansvarlig for gravstedet kalles fester. Bare én person kan være fester av et gravsted. Ved gravlegging er det som oftest anledning å feste ledig grav i samme gravsted for fremtidig behov.

Gravplassforvaltningen krever betaling – festeavgift – for tilleggsgraver, for graver som man ønsker å beholde ut over fredningstiden på 20 år, og når den gravlagte ikke har rett til fri grav i gravplasskommunen.

Graver som er eldre enn 20 år, og der fester ikke ønsker forlenget festetid, kan slettes og brukes på nytt.

Humanistisk begravelse (tidligere borgerlig gravferd), er livsynsorganisasjonen Human-Etisk Forbunds (HEF) gravferdstilbud. Humanistiske begravelser gjennomføres med et ritualmessig preg ledet av en gravferdstaler fra HEF. HEF står for et humanistisk livssyn som tar avstand fra all religion. En humanistisk begravelse vil derfor normalt ikke kunne ha musikk eller andre innholdselementer med religiøst preg.

HEF tilbyr sine gravferdstalere til alle, uavhengig av medlemskap i livsynsorganisasjonen. For ikke-medlemmer koster tjenesten flere tusen kroner, mens den for avdøde medlemmer er betalt gjennom medlemskapet.

Minnelund er et definert område av en gravplass, hvor urner eller enkelte steder også kister gravlegges anonymt. Bare gravplassforvaltningen kjenner posisjonen der den enkelte urnen eller kisten er gravlagt. Ingen utenom betjeningen får være tilstede når urnen eller kisten gravlegges. En minnelund kan også være et sted anlagt til minne om en bestemt eller en gruppe avdøde, for eksempel krigsminnelunder.

I navnet minnelund skjer gravlegging på et felt der det ikke kan settes opp egne gravminner, men de pårørende kan kjøpe en navneplate med avdødes navn og datoer som monteres på et felles minnesmerke. Navnede minnelunder har et felles gravminne der plaketter med navnet på alle gravlagte monteres. Det enkelte gravstedet blir ikke markert, men pårørende kan delta ved urnenedsettelsen.

En skifteattest er et dokument som opplyser hvem som er arvinger i dødsboet, og at Tingretten har bekreftet hvordan dødsboet er fordelt mellom arvingene. Skifteattesten gir fullmakt til å disponere boet i tråd med den bekreftede fordelingen. Skifteattesten er en legitimasjon av de rette arvingene, og gir mulighet til å få overført verdier fra dødsboet.
Dersom dere er flere arvinger, må den som påtar seg å gjennomføre skifteoppgjøret få fullmakt fra de øvrige arvingene.

Skifteretten var tidligere betegnelsen på den domstolen når skiftesaker, det vil si dødsbo, skilsmisser og konkurssaker ble behandlet.

I 2003 ble navnebruken modernisert, og det korrekte navnet for domstolen som fastsetter arveoppgjøret er Tingretten. I daglig tale er det fremdeles vanlig å bruke ordet skifteretten, når man omtaler domstolen som fastsetter arveoppgjøret. Tingrettene dekker geografiske områder som i stor grad tilsvarer fylkesinndelingen frem til 2020. Arveoppgjøret fastsettes normalt av Tingretten der avdøde bodde.

En urnegrav i et vanlig felt med mulighet for å reise eget gravminne. Størrelsen på urnegravene som er tilgjengelige kan variere mellom gravplasser og kommuner. Det er vanlig at et urnegravsted har plass til gravlegging av mellom to og åtte urner.

Gravsted der flere urner gravlegges i samme felt, eller et definert område av en gravplass der urnegravene som regel anlegges i naturlig formasjon og ikke følger et rute- eller linjemønster. Gravsted i urnelund må ha en fester, og pårørende kan delta i urnenedsettelsen.

Det stilles ofte helt spesielle krav til gravminner på urnelunder.

Det er vanlig etikette ved begravelse at man i respekt for den avdøde, de etterlatte og rammen rundt seremonien opptrer stillferdig både utenfor og inne i seremonilokalet.

Les om skikk og bruk ved begravelse

På våre minnesider kan du skrive en siste hilsen, og bestille blomster.

Besøk våre minnesider

Gravferd, begravelse, bisettelse og kremasjon er begreper som ofte blir brukt om hverandre med forskjellig eller samme betydning. Hva ligger i de forskjellige ordene? Se vår ordliste for mer detaljert oversikt.

Gå til ordlisten