Hva er reglene for arv og skifte?
Alle eiendeler og eventuell gjeld den døde etterlater seg, kalles et bo (dødsbo). Fordelingen av dødsboet mellom arvingene kalles skifte.
Reglene for arveoppgjør er fastlagt
i arveloven og administreres av den stedlige domstolen (Tingrett). Nærmere informasjon om arvereglene, samt nødvendige skjemaer, får man i Tingretten eller på lensmannskontoret. Oppdatert informasjon og skjemaer for skifte kan også med fordel hentes fra domstol.no. Skifte av dødsbo skal normalt gjennomføres innen 60 dager etter dødsfallet.
Gjenlevende ektefelle, partner og i noen tilfeller samboer, kan la være å skifte, og i stedet beholde dødsboet som uskiftet. Begjæring om uskiftet bo skal fremsettes for skifteretten på fastlagt skjema innen 60 dager etter dødsfallet.
Hovedregelen i Norge er at dødsbo skiftes privat, det vil si at arvingene selv forestår skiftet seg i mellom. Dersom det oppleves hensiktsmessig, for eksempel fordi dødsboet er komplisert eller uoversiktlig, kan arvingene gjerne søke råd hos en advokat eller juridisk rådgiver.
Dersom arvingene ikke blir enige, eller andre forhold kompliserer skiftet, bør Tingretten omgående konsulteres angående disse forholdene, og i alle tilfeller innenfor fristen på 60 dager.
Er det vanskelig å gjennomføre skiftet privat, kan enhver av arvingene begjære et offentlig skifte. Det vil si at Tingretten overtar ansvaret for skifte av dødsboet, som regel ved at Tingretten oppnevner en bostyrer som sørger for registrering og fordeling av dødsboet. Når bobehandlingen er avsluttet, oversender bostyreren saken til Tingretten som foretar avslutning av boet og fordeling til arvingene. Offentlig skifte er gebyrbelagt.