Tradisjoner og riter: Vikingenes begravelser

Vikingene hadde en sterk tro på et liv etter døden og døden ble sett på som en overgang til en ny tilværelse. Derfor handlet også mye av begravelsen om å forberede den avdøde best mulig på reisen til dødsriket.

Stor forskjell på fattig og rik

Når de gjelder selve seremonien er det imidlertid viktig å huske på at det i vikingtiden var stor forskjell på fattig og rik. De aller fleste ble rett og slett gravd ned i et hull i bakken eller kremert på et enkelt likbål. De mektigste blant vikingene ble derimot gravlagt under helt andre forhold og det er deres begravelser vi kjenner mest til i dag. Kjente skip som Gokstad- og Osebergskipet ble brukt i storslåtte seremonier som skulle ta de avdøde til dødsriket – på første klasse. I tilknytning disse gravene ble det funnet spor etter en rekke nyttige gjenstander som de skulle ha med seg på reisen. Det ble gjerne også ofret en rekke dyr for å ære den avdøde og rester av skjelettene ble funnet i disse skipsgravene.

Valhall som det fremste målet

For en kriger var det ypperste de kunne oppnå å komme til selveste Valhall – Guden Odins rike for de modigste av vikingkrigere. Her kunne de slåss og kjempe hver eneste dag, gjerne dø i slag for så våkne til liv igjen hver kveld for å feire med rikelige mengder kjøtt og mjød. De slaktede dyrene kunne også slaktes på nytt igjen neste dag. Mye har forandret seg siden vikingtiden og for folk flest har nok det meste endret seg til det bedre – heldigvis. Samtidig er også vi moderne mennesker opptatt av å markere dødsfall med en verdig seremoni for å minnes våre kjære. Vi i Fonus følger kanskje ikke tradisjonene til vikingene, men vi er svært opptatt av å ivareta ønskene til de pårørende