Når noen har gått bort er det veldig vanlig å føle at det er vanskelig å finne de rette ordene. Mange er redde for å uttrykke seg feil, spesielt ovenfor de som sto den avdøde nærmest. Frykten handler gjerne at vi for all del vil unngå å gjøre sorgen større eller å påføre mer smerte. Så, hva sier man egentlig?

Ved dødsfall kan det være ønskelig å opprette et minnefond eller å gi en minnegave. Vet du hva som er forskjellen?

Ved dødsfall er det familie/pårørende som avgjør om det skal være en begravelsesseremoni og detaljene rundt denne. Det kan samtidig være slik at avdøde hadde personlige ønsker som påvirker hvordan begravelsen vil foregå.

Visste du at i Norge har den som ved dødsfallet hadde bopel i en spesifikk kommune også rett på gravplass der? Dette er en såkalt fri grav, det vil si at du ikke betaler festeavgift for denne i fredningstiden på 20 år.

Det er ingen hemmelighet at det kan være store kostander knyttet til en begravelse og alt som medfølger.

Blomster har lang tradisjon ved begravelser som en siste respektfull hilsen og symboliserer kjærlighet og omsorg.

Når et dødsfall inntreffer i utlandet vil det ofte være ekstra bekymringer knyttet til kostnader, koordinering av repatriering og regler for varsling. Nedenfor finner du noen råd for hvordan du skal gå frem ved dødsfall i utlandet.

Tradisjonen med å holde en minnestund for den avdøde går tilbake til hedensk tid, da man hedret vedkommende syv dager etter dødsfallet. Det ble brygget et eget øl – gravøl – som også ble brukt som arveøl for å høytidelig markere arvingenes overtakelse av gården. Spoler vi fram til 2022 har tradisjonen endret seg mye, men selve samværet lever i beste velgående.

I mange land er syning svært vanlig, ja, nærmest en forventet del av begravelsesprosessen. I Norge er det mange som ønsker dette, mens det samtidig er like mange som velger bort denne muligheten. Er dette noe dere vurderer, kan det være fint med litt mer informasjon om hva dette innebærer.