Det er mange små og store ting å tenke på ved en begravelse, og svært mange tråder å holde i. En viktig del av en seremoni, uansett om den vil være religiøs eller humanistisk, er programheftet. Spørsmål vi gjerne får er hva den skal inneholde, hvordan den skal se ut og hvem som printer disse.

Blant de mange spørsmålene som stilles ved et dødsfall er, naturlig nok, hvem som skal betale for begravelsen. Det vil for mange være vondt å skulle tenke på utgifter når man står midt i en sorgprosess, spesielt ettersom de aller fleste ønsker det beste for den avdødes siste avskjed.

Det er slik i dag at digital informasjon stadig tar mer og mer over for det trykte. Der aviser før var vanlig, har digitale minnesider blitt en verdig plass å minnes de som er gått bort.

Under en begravelse er det vanlig å skille mellom det som kalles minnetale og minneord.

Blomster kan markere glede og feiring, så vel som sorg. Det å skulle ta et siste farvel med en man har stått nær kan for mange være overveldende, og blomster er ofte en fin måte å vise respekt, sympati og kjærlighet på.

Det har blitt mer og mer vanlig å velge sanger og musikkstykker under begravelser. Enten det er en fellessang som betyr noe spesielt, en sang som skal fremføres av en sanger som en siste hilsen eller et stykke fremført med instrument.

En kremasjonsurne er en beholder som oppbevarer asken etter en kremasjon, og selve skikken med å oppbevare asken i en urne daterer langt tilbake i tid.

I Norge er det omlag 35 prosent årlig som blir kremert i et krematorium. For de som velger kremasjon er det ofte ønskelig med en bisettelse, som foregår på akkurat samme måte som om man ønsket en begravelse, med unntak av at kisten bæres ut i bilen til krematoriet.

En dødsannonse er en kunngjøring fra de nærmeste om et dødsfall. Annonsen rykkes inn i lokalavisen (eller andre steder) så snart man har fastsatt tid og sted for begravelse og eventuell seremoni.